- Dras dette til høsten begynner vi virkelig å slite
For musiker-ekteparet har tiltakene for bekjempelse av korona-epidemien rammet husholdningen hardt.
Bare et par dager etter utbruddet i Norge, ble Nohr sendt hjem fra Opera Trøndelag fordi resten av forestillingene «Turandot» ble avlyst.
Oppdrag som skulle vært gjennomført helt ut i mai er allerede avlyst, og paret regner med at dette vil gjelde for flesteparten av begges jobber fremover.
De har allerede snakket om krisetiltak. I verste fall låne penger fra foreldre eller ta opp ekstra lån. Eventuelt se på muligheter for å i en periode jobbe med noe annet. Dessverre og lite ønskelig, i og med at det vil gå på bekostning av yrket de har utdannet seg til og ellers klarer å leve av.
- Det er en veldig usikker tid, sier Hidle.
Savner informasjon
Når arrangementer avlyses etter myndighetenes påbud er det ingen sikkerhetsnett som tar imot artistene. Hidle og Nohr savner at kulturdepartementet går ut med informasjon.
-Jeg tror mange frilansere hadde hatt godt av å vite en del ting nå umiddelbart. Hvordan man stiller seg til arbeidsledighetstrygd og dagpenger blant annet, sier Nohr.
Selv har de gardert seg med å tegne sykeforsikring og å alltid ha en buffer. Sykeforsikringen hjelper dem ingenting nå. Den normale lønnen til frilans-musikere er hos mange så lav at oppsparte buffere ikke holder lenge.
"Som frilanser må man sørge for alt fra sykeforsikring til pensjonsparing selv. Man står ofte helt alene i forhandlinger med større aktører".
-Hidle
Får kun betalt for forestillingsdagene
Som operasanger og musiker får man hovedsakelig betalt for den kvelden man har konsert eller forestilling.
Går forestillingen ut, spiller det liten rolle at du har vært på jobb og forberedt deg i to måneder i forkant.
At forestillingene og konsertene faktisk gjennomføres er derfor alfa og omega for frilans-musikeres økonomi.
Aleksander Nohr (operasanger)
Foto: Malin Arnesson
Hvorfor en epidemi går så dramatisk utover kulturbransjen
Å avlyse alle kulturelle samlinger har vært et av hovedtiltakene for bekjempelse av korona-epidemien, på linje med håndvask og å unngå reiser.
Hidle og Nohr etterlyser en plan for hvordan dette skal kompenseres for, når tiltakene går så hardt utover en hel bransje.
"Det er nå standarden settes på hvordan vi kommer til å gjøre det i fremtiden. Et viktig resultat må være en statlig styrt form for sikkerhets- og støttenett for frilansere".
-Nohr
Hidle poengterer at et av problemene med kulturbransjen og statlige støttemidler er at alle budsjetter skal gå i null.
Man kan i prinsippet ikke ha en stor buffer. Når man sender inn regnskapet skal man vise at man har brukt alle pengene, om ikke blir de trukket tilbake. Det er derfor veldig sårbart om en festival et år må avlyses.
Heldigvis har Kulturdepartementet kommet på banen og vedtatt at støtte for konserter som ikke gjennomføres som følge av epidemien, ikke trekkes tilbake.
Ida Løvli Hidle (akkordeonist)
Foto: Tore Sætre / Wikimedia
Mange står i risiko for personlig konkurs
Som frilans-musiker jobber man via enkeltpersonsforetak.
Musikeren må derfor ta all risiko, og risikerer personlig tap. At oppdrag gjennomføres og honorar blir utbetalt er det som avgjør om man har råd til mat og tak over hodet.
Hidle og Nohr har følgende råd til andre frilansere. Sett forhåndsskatten i null! Og husk å justere opp når man får komme ut å jobbe igjen.
Når det gjelder tiltak fra bransjen og staten har paret følgende oppfordringer:
- Arrangører som mottar støtte må benytte seg av at den ikke må betales tilbake, og kompensere i så stor grad de kan for dem som nå mister arbeidsinntekten sin.
- Fra statens side må det komme på plass noen støtteordninger som kompenserer for tapt inntekt. Det må gis informasjon til frilansere om hvor de kan søke hjelp. Det er viktig at kulturministeren kommer på banen, og at CREO taler vår sak.
- Det er ingen menneskerett å være frilanser. Vi vet det er med risiko, den tar vi hver eneste dag i en normal situasjon. Når det blir sånn som dette her er det umenneskelig, og da må noe gjøres. Det tror jeg vi må lære som samfunn, sier Nohr.
Tekst: Johanne Aurora Løvli Hidle
