Månedens Brillante - Juli

Hallo Thomas! Hvor var du da du fikk vite at du var Månedens Brillante?

Jeg var på besøk hos foreldrene mine i Trondheim, og stod på farten til å ta et fly til Frankrike og solferie. Hyggelig altså!

Hva var det som gjorde at Thomas begynte å utforske trompeten?

Pappa foreslo at jeg skulle begynne å spille i korps da jeg var en 7-8 år. Da jeg fant ut at gitar eller piano ikke finnes i korps, foreslo han kornett (en variant av trompet) for meg. Jeg husker jeg ble skuffa over at jeg måtte vente så lenge, flere måneder, på å få utdelt instrument, så jeg fikk mast meg til å få kornetten tidligere enn de andre. Det ble starten på det hele.

Hvordan vil du karakterisere deg som musiker?

Åpen, lyttende, og opptatt av å tilføre det musikken trenger. For meg er egoet underordnet den musikalske helheten, og jeg er ikke noen fan av umotivert brifing på scenen. Har også alltid vært fascinert av gode melodier som har noe litt finurlig, noe ikke helt opplagt, ved seg. Det kjennetegner også mine komposisjoner.

Hva er ditt publikumsfrieri?

Mitt publikumsfrieri må vel være at jeg ikke (bevisst, i hvert fall) frir til noen. Jeg fokuserer på musikken og på å ha det fett mens jeg spiller, slik at energien på scenen kan smitte over på publikum. Men det er klart - det hender at det kommer noen lune trønderske fraser mellom låtene for å bryte opp stemninga.

Er det noen spesielle musikere eller komponister som inspirerer deg som trompetist?

Lista er lang, men noen gjengangere som har formet meg musikalsk er Miles, Chet Baker, Tomasz Stanko, Kenny Wheeler... Hører ikke så mye på trompetere lenger, men kommer alltid tilbake til den gjengen der. Noen av de kuleste nålevende trompeterne jeg vet av er egentlig folk i det norske/nordiske jazzmiljøet: Erik Kimestad Pedersen, Kristoffer Eikrem, Hayden Powell, for å nevne noen.

Hva vil du si er det beste ved å ta musikerutdanning og hva ville du sagt til en som vurderer en bachelorgrad som er lik din?

Det beste med å ta musikkutdanning, er å få drive med noe som er både kreativt og håndverksmessig forankret. Jeg gikk jazzlinja på Norges Musikkhøgskole i Oslo, og der får man stor frihet til å gå i den retningen man har kick på musikalsk. Ikke alle studiesteder lar studentene få like mye frihet, så jeg føler meg heldig som har fått nyte godt av å studere der.

Hva jeg ville sagt til noen som vurderer å studere musikk? Vel, jeg hørte noen si en gang at «bare gjør det hvis du ikke kan la være». Det synes jeg er en ganske god beskrivelse. Det første som må sies er at det er utrolig gøy å studere musikk. Men: det er ingen som står klar til å tilby deg jobb (som i «fast jobb») som nyutdannet jazzmusiker. Om man ikke pusher seg nok og spiller konserter ute i verden i løpet av studietiden, er det lett å gå på en smell etter utdannings-bobla. Det er heller ikke alle som er lagd for å være frilansere, der det meste står og faller på deg selv til enhver tid. Så tenk nøye igjennom om det er det du har lyst til - å leve av musikken, som gir stor frihet og som er utrolig gøy, men som også innebærer masse arbeid og (jevnt over) lite penger og forutsigbarhet. Men hvis man trives med rammene, er det helt fantastisk!

Hva har vært din største opplevelse som musiker?

Det drøyeste jeg har opplevd er å bli dratt opp på scenen på Dokkhuset i Trondheim under en workshop med saxlegenden Lee Konitz som 17-åring. Det var egentlig en workshop for jazzlinjestudentene ved NTNU som var åpen for publikum. Jeg kom rett fra time på videregående og hadde derfor med meg trompeten. Satte meg fremst i salen. Få av jazzlinjestudentene turte å spille for ham, og de som gjorde det fikk stort sett slakt. Stemninga var ganske spent. Lee så at jeg hadde med trompet, og spurte flere ganger om jeg ville spille for ham; til slutt ble jeg nærmest pressa til å gå opp. Det var helt jævlig og gikk ikke særlig bra, men jeg er glad for at jeg gjorde det. «Come back in eight years», sa han. Hadde vært klar for det nå!

Hva har vært din største opplevelse som publikumer?

Monk's Casino på Moldejazz i 2007! Mitt første møte med dønn ærlig og energisk klubbjazz. Ellers husker jeg en konsert med Nate Wooley på Issue Project Room i New York i 2013. Det var helt improvisert, men jeg husker jeg tenkte at alt hørtes gjennomkomponert ut - på en bra måte. Jeg gikk derfra og tenkte at det var den beste konserten jeg hadde vært på noen gang.

Hvilken musikk lyttet du til i går kveld?

Siste skiva til Kendrick Lamar, og den samlinga av alle Prestige-albumene til Miles. Trodde jeg hadde hørt det meste fra 50-tallet, men mye flott fra den perioden som var nytt for meg.