Månedens Brillante - August

Hallo Siri og Martin! Hvor var dere da dere fikk vite at dere var månedens Brillante?

Martin skrev jobb-eposter, Siri lagde middag i København!

Hvor møttes dere, og hvordan ble dere en duo?

Som en del av et ensembleprosjekt på NMH ble vi plassert i et 8 personsband, men da prosjektuken startet var det bare vi to som møtte opp. De andre var i Afrika, på turné, syke e.l. Vi var veldig skeptiske til å skulle gjennomføre dette prosjektet kun som tromme- og vokalduo, men ble enige om å i det minste teste det ut én dag. Når dagen var ferdig, var vi overbevist om at vi skulle klare å fullføre prosjektet som duo. Det kulminerte i en konsert, og etter den var vi helt enige om at vi skulle fortsette å spille sammen!

Hvordan vil dere karakterisere musikken dere spiller?

Energisk, gøy og eksperimentell popmusikk. Vi ønsker at musikken skal utfordre deg, men også få deg til å danse.

Hva er deres publikumsfrieri?

Når vi nærmer oss slutten av en låt makser vi alt vi har: energi, intensitet, antall elementer hver av oss må koordinere og virtuositet, og lydbildet blir på sitt feteste! Vi gjør ikke det på alle låter, men vi gjør det på en del av dem. Det er nok et lite frieri inne i der, ja.

Hvordan er deres favorittpublikummer?

En som er oppmerksom på både det den hører og det den ser. En som tar del i energien i rommet og bidrar med seg selv og det den måtte ønske.

Hva har vært deres største musikkopplevelse som duo? Vi har én låt som alltid skaper en spesiell energi, og som aldri er lik fra gang til gang! Det er låta "All These People" (Du finner den på Spotify!). Ca midtveis i den har vi en dialog. På konserter varierer det mellom at folk synes den umiddelbart er morsom, og at de ikke vet hvordan de skal reagere før lenger ut i. F.eks. da vi varmet opp for Rohey på Nasjonal Jazzscene i våres, og spilte låta som nr. 2 på settlista vår, var det som at all småprat og annet støy forsvant, og all energi i rommet ble sentrert mot oss under nettopp denne dialogen. De gikk fra å være enorme spørsmålstegn ganske lenge til å bryte ut i latter på slutten. Vi kan ikke påstå at absolutt alle brøt ut i latter, men de som lo hørtes sinnsykt godt igjennom all lyden på scenen. Den skaper nye, store opplevelser for oss hver gang vi spiller den!

Hva er de største fordelene og utfordringene med å være to musikere som spiller sammen?

Hadde vi vært en sånn popduo som har masse backingtracks og loops, hadde det vært det samme som å være 3 eller flere personer. men vi er bare to, og alt som høres spiller vi live. Det gir et hav av både fordeler og ulemper. Men hvis vi må velge: Største fordel: masse frihet med bruk av tempo, og rom for improvisasjon med form. Største utfordring: hver gang det kommer en ny, fet tilleggsidé til en av låtene våre, er det typisk at den andre må si: "kult! men hvem skal spille det?" som i praksis betyr "hvem skal koordinere dette inn i det den allerede gjør?", og som kan være starten på helt sinnsykt mye koordinasjonsarbeid. Når vi har det inne, er det megakick, så det er verdt det! Vi får en helt unik kontroll over musikken. Nest største fordel: Å kun være to i planlegging og logistikk av øvinger og turnéer. Alle som har spilt i duoer og større ensembler vet hvor mye lettere det er å kun være to. Neste største utfordring: For å kun være to personer, har vi en helt enorm rigg. På størrelse med en rigg man forbinder med 4 personer. Vi fyller alltid en bil, og vi er bare to i bandet til å bære og sette det opp. Dette løser seg alltid med litt ekstra tid, eller noen flinke hjelpere på spillestedene.

Er dere like synkroniserte når det kommer til musikken dere hører på?

Utover at vi har gått den samme jazzutdanningen, kommer vi fra ganske ulike bakgrunner musikalsk. Martin har bakgrunn i vestafrikansk folkemusikk, progrock og 90-talls fransk elektronika, mens Siri har bakgrunn fra 60-tallsrock og singer/songwriter-tradisjonen. Etter at vi startet Atilla har smakene våre krysset hverandre mer og mer, og når vi kommer over ny musikk har vi gjerne kick på akkurat det samme. Den siste tida har vi begge blitt interessert i Kendrick Lamar, Metronomy, Destiny's Child og David Bowie.

Hvordan har musikkutdanningen hjulpet dere til å bli de musikerne dere er i dag?

Fantastiske lærere som har gitt viktig veiledning, inspirerende medstudenter og et godt, kreativt miljø. NMH har vært et sted vi har hatt tid og rom for å jobbe med musikken og konseptene våre. Her møtte vi også mange av våre medmusikere, og dette er jo Atilla et eksempel på!